Rett fra hjertet

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha ett handikappet barn, for å prøve og  hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur... til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David, Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende. Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere landet flyet.

Flyvertinnen tar mikrofonen å sier, Velkommen til Nederland! Nederland???,sier du,hva er det du sier? Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia?

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare ett annet sted. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære ett helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt. Det er bare ett annerledes sted.

Det er roligere enn i Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia... og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt... Og smerten ved det vil aldri,aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men! Hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland. 

 

Dette er litt av grunnen til at jeg ikke ønsker å dele Leon så mye på bloggen, for det er grusomme folk der ute som ikke eier respekt og medfølelse, selvom det er snakk om ett barn. Tenkte det var på tide å dele dette med dere. Jeg får vondt i hjertet mitt av å høre kommentarer fra voksne mennesker, med egne barn. Jeg har sagt det til de jeg stoler på, at jeg er veldig glad for at Leon har kommet hit til meg, og ikke til de der ute som ser ned på deg fordi du ikke er etter en a4 bok! Leon er like spesiell og like mye verdt som alle andre barn :) Det er ganger jeg tenker det er folk der ute som ikke fortjener gleden med å ha barn, dere reagerer kanskje litt nå, men etter Leon ble født har jeg sett mye, jeg har hørt mye og opplevd mange sider av mennesker jeg ikke trodde jeg skulle få se.  Vær glad barna deres er friske, det er en gave fra Gud å få barn, vis at dere er takknemlige. 

Jeg gjør alt som står i min makt for at Leon skal ha det bra og ha det han trenger for å ha ett  godt liv, det regner jeg med alle andre mødre også gjør. Vet at alle forguder sine egne barn, og synes de er de mest perfekte og vakreste, men det gjør det ikke greit å snakke stygt og nedlatende om andre sine barn.

En liten tankevekker.

Anita  

 

10 kommentarer

Lalla

16.sep.2011 kl.22:52

<3 <3 <3 Leon har verdens beste Mamma <3

fashionmama

16.sep.2011 kl.22:57

Lalla: Tusen Takk for det Lalla :) Isabella og Sivert er heldige med sitt valg av mamma de også :) <3

Fast leser

16.sep.2011 kl.23:28

Hei! Så flott skrevet, skjønner dette ikke er lett for deg... Er det lov å spørre om hva det er med Leon? Skjønner om du ikke vil si det altså, ville bare spørre. Er i samme situasjon som deg nemlig...

fashionmama

16.sep.2011 kl.23:33

Fast leser: Det er ikke så vanskelig, men alle andre sine synspunkter og meninger gjøre at det blir noen hinder på veien. Er ikke meningen vi skal bry oss om sånne, men det er ikke alltid like lett å la være når det er snakk om sitt eget barn. Ja, det er lov :) Leon er født med noe som heter Dysmeli, og han har epilepsi. Om du har ett barn som trenger litt ekstra, er det bare å stå på, uansett hva eller hvem det måtte være, barna våre fortjener det beste, og de fortjener å få all den hjelpen de trenger :) Det er litt mer jobb når det er noe ekstra, men alle gode stundene og gleden som er på veien, det å se barne ditt mestrer, det er verdt all smerte og frustrasjon :)

Marie

18.sep.2011 kl.00:09

Bra fortalt og full forståelse at du er litt reservert. Du er ei flink mor og har verdens beste gullunge (Nå har jeg ikke møtt han selv,men kan jo tenke seg det) Stå på videre :)

fashionmama

18.sep.2011 kl.12:41

Marie: Tusen takk for det :) Koselig å få så fine kommentarer. Ja, Leon er en gullunge, hehe :)

natsukokid

18.sep.2011 kl.15:33

Så utrolig bra sagt! Jeg fant igjen ett bilde av Tuva, Leon og deg for litt siden når jeg så igjennom bilder, det var kjempefint! :-)

fashionmama

18.sep.2011 kl.23:08

natsukokid: Gjorde du ? Det må være lenge siden, da var nok ikke Tuva og Leon så store :) Om du har lyst kan du gjerne sende det over til meg på mail? :) anita.stens88@gmail.com :)

Knut

24.sep.2011 kl.02:18

Så utrolig bra skrevet! Du setter virkelig ting i perspektiv på en forståelig måte, og takk for det :)

Jeg hadde før jeg leste dette ingen forutsetninger for å forstå hvordan en slik situasjon oppleves. Etter å ha lest det skjønner jeg at jeg aldri kan forstå din situasjon, men en ting vet jeg helt sikkert, Leon er heldig som har deg som mamma !!

fashionmama

24.sep.2011 kl.08:54

Knut: Tusen Takk fo det Knut. Det var en kommentar som varmet :))

Skriv en ny kommentar

fashionmama

fashionmama

23, Nordre Land

Jente på 23 år :) Alenemamma for lille Leon på 2år :) Utdannet hjelpepleier, men skal sette meg på skolebenken igjen :) På bloggen kommer dere til å lese om klær,sminke,sko, interiør og ellers daglige ting som opptar meg. Kommer ikke til å dele så mye ang Leon, da han er ett barn. Regner med det er forståelse for det blandt andre mødre :)

Kategorier

Arkiv

hits